Kodály-metoden er en tilnærming til musikkopplæring utviklet i Ungarn på begynnelsen av det 20.århundre av Zoltán Kodály. Kodály ble interessert i musikkopplæring rundt 1925, som en reaksjon på det han mente var manglende sang- og musikkunnskap i skolen grunnet få musikktimer og og ukvalifiserte musikklærere. Han engasjerte seg gjennom å skrive artikler og avisinnlegg om musikkopplæring, og han komponerte musikk til bruk i skolen. I 1950 ble hans metode innført i musikkundervisningen i det ungarske skolesystemet, og hans metode er også videreutviklet av andre pedagoger, inspirert av Kodálys filosofi om musikkopplæring. Hovedfokus er blant annet:
Opplæring tilpasset barnets utvikling
Barnet nærmer seg først musikken og instrumentalopplæringen gjennom lytting, sang, og bevegelse, for deretter å kunne knytte det til notasjon. (Dette har Kodaly-metoden til felles med andre “morsmålmetoder”, som for eksempel Suzuki-metoden.) Vektlegging av sang bidrar til at barna tidlig utvikler gehøret, noe vi mener er spesielt viktig i fiolinopplæring.
Rytmiske stavelser
Rytmiske stavelser ( eller “rytmeord”) brukes ved bladlesing og rytmeoppgaver for å uttrykke notenes lengde. Verktøyet hjelper barna å raskere forstå og gjenkjenne nye rytmiske figurer.
Solmisasjon
Kodály-metoden bruker et skalasystem med egne solmisasjonsstavelser ved bladlesing og sang (do, re mi, fa, so, la, ti og do). Stavelsene viser til forholdet mellom notehøydene, og baserer seg på stykkets toneart (do er alltid grunntonen). Dette verktøyet hjelper elevene til å utvikle forståelsen for intervaller og for tonenes funksjon i skalaen, og å danne seg et bilde av musikken når de leser notene uten å gå veien om instrumentet først.
Håndtegn
Hver solmisasjonsstavelse har sitt håndtegn, og brukes ved sangøvelser som en fysisk og visuell hjelp for å forstå tonenes plass og funksjon.
Materiale: klassisk musikk og folkemusikk
Kodálys musikalske materiale var hovedsakelig hentet fra ungarsk folkemusikk og “komponert musikk av god kvalitet”. Kodály bruker den pentatone skalaen som utgangspunkt for fiolinopplæringen (blant annet ettersom den er sentral i ungarsk folkemusikk), mens andre land tilpasser repertoar og teorigrunnlag til sitt lands folkemusikk. I Norge har blant annet György Horváti utviklet Kodaly-metodikken videre for norske forhold, og det er delvis hans ideer som ligger til grunn også for vår undervisning i Småstrykerne.
Kilde: wikipedia https://en.wikipedia.org/wiki/Kodály_method